– om nyskaping og sosiale entreprenører

Avklaring til inspirasjon for NAV

Saken om NAV og arbeidsavklaringspenger i Aftenposten torsdag 8.8 viser hvor krevende det er å være nær og støttende til mange tusen mennesker. Og å gi dem de rette verktøyene for egenutvikling. Det er ikke rom for NAV-ansatte til å gå inn i hver enkelt skjebne og personlighet som de møter over bordet. Selv om de på papiret skal gjøre det. Det ville gitt et enormt behov for nye timer og ansatte i NAV, ut over de 19.000 som alt jobber der. Og det er svært forskjellig hva hver av oss trenger når vi kommer gjennom dørene hos NAV.  Det er mange som får god hjelp fra NAV, og kommer seg i gang igjen. Men mange får det slett ikke til å fungere. Det er bakgrunnen for at nye løsninger er så viktig å prøve ut. Vi trenger folk i arbeid, det gir best resultater for oss alle. Det haster nemlig for dem som er inne i NAV-systemet som brukere. Mange er historiene om hva som skjer med menneskers tankebaner og livsenergi når du blir avhengig av dagpenger, arbeidsavklaring eller andre godt mente ordninger. Det som forundrer meg er at det ikke tas større grep når nyskapende tilbud som Pøbelprosjektet dukker opp på NAV-arenaen. De har vist verdien av å følge unge som står usikre mellom skole og arbeidsliv tett opp og aktivt guide dem i deres veivalg. Og ikke minst følge dem opp over et par år, mens de er i ferd med å skape seg sin nye, aktive plattform. Når vi vet samfunnsgevinsten – av denne innsatsen, hvorfor brukes ikke denne eller tilsvarende modeller aktivt og spres til passiviserte unge mennesker over hele landet? Dyktige mennesker som har testet ut nye måter å hjelpe andre på, må slippe til og få vise at løsningene deres gir bedre resultater enn de tradisjonelle tiltakene. Og når de har bevist dette må NAV-systemet selv være pådriverne for å ta dette raskt i bruk, over hele landet. I dag er spredning av et nytt tilbud avhengig av at det legges ut anbud fra hvert enkelt lokalt NAV-kontor, eller fylke, som passer til den løsningen som er utviklet. Det er en god norsk modell, med stor selvstendighet for alle fylker og kommuner sine NAV-kontor. Flott for lokale tilpasninger, men det bør matches med et sterkt sentralt system som aktivt sender ut vurderinger av hvilke tiltak som er av høy kvalitet og gir gode resultater for de som skal hjelpes av NAV. Og som med en viss tyngde kan pålegge kontorene landet rundt å...

Hva er sosialt entreprenørskap?

Stadig flere rekker hånden i været når jeg holder foredrag og spør om de vet dette. Hendene er imidlertid ofte litt nølende, og bare en googling unna kommer usikkerhetene og uenighetene rundt begrepet godt til syne. Men interessen er sterkt økende nasjonalt og internasjonalt, og jeg vil her si kort hva jeg og Ferd legger i dette. En sosial entreprenør er en person som bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en ny løsning. De drives av det å skape sosiale resultater, og er opptatt av å organisere aktiviteten rundt løsningen sin på en måte som gir levedyktighet for løsningen på lang sikt. Ferd har for sin del sagt at vi i tillegg leter etter sosiale entreprenører med en forretningsmodell som på sikt kan gi et økonomisk overskudd. Fordi vekst i de sosiale resultatene sikres best ved at selskapet øker sin aktivitet overfor barn og unge gjennom å bruke av sitt overskudd. Diskusjonen og usikkerheten går ofte på om man som sosial entreprenør kan gå med økonomisk overskudd, eller om man da er skummelt kommersiell. Og kanskje viktigere, kan man være sosial entreprenør og samtidig ikke bare gå med overskudd men kunne betale utbytte til sine eiere? Verden rundt er man historisk vant til at selskaper som har sosiale mål finansieres gjennom milde gaver og tilskudd fra det offentlige. Utfordringen med dette er at disse selskapene blir helt avhengig av sine gode givere, både private og offentlige, for å opprettholde eller øke aktiviteten. I forhold til behovene der ute i det ”sosiale markedet” er det lett å se at gavene ikke strekker til. Dette kjenner flotte aktører som Redd Barna, Bymisjonen, Røde Kors, Frelsesarmeen, Ungdom mot vold, Right to Play og mange andre flotte tiltak seg godt igjen i. De bruker alle mye tid og penger på å skaffe mer penger, fordi de brenner for dem de forsøker å hjelpe. Våre sosiale entreprenører brenner på samme måte for dem de hjelper. Men de ønsker å styre sin egen aktivitet, uavhengig av snille givere og årlige, usikre bevilgninger. Derfor oppstår det verden rundt nå spennende, nye forretningsmodeller der selskaper med sosiale formål skaffer seg inntekt på egen hånd fra forskjellige typer kunder. Det vil ofte være ved salg til det offentlige eller privatpersoner, av forskjellige tjenester som leverer resultater kjøperen har behov for. Styrken i slike modeller er at de kan vokse i takt med etterspørselen i markedet, langt lettere enn gavebaserte selskaper. Et eksempel er et av selskapene til Acumen-fondet (http://acumen.org/our-investments), som har etablert renslige fellestoaletter i avsidesliggende...

Vi trenger Social fiction!

Fuglene kvitrer i regnet, og det er mørkt utenfor perrongen. Togskinnene er pene når de er våte, blanke der de reflekterer lysrørene. Et tog starter opp, og jeg skjønner plutselig hva det vil si å tøffe utfra perrongen. Ingen stillegående eller elektriske motorer her, jeg kan nesten se for meg at det er kull som hives på der inne. Et godstog suser forbi den andre veien med 35 containere på hjul. Så mye bråk og aktivitet enda det er lenge før dagen starter for de fleste. Mitt tog til London Paddington kommer ruslende inn på perrongen, og jeg kan krype inn i varmen og motorstøyen. Helt alene. Som tidligere år drar jeg fra Skoll World Forum med en følelse av å ha blitt ladet opp, å ha blitt tilført kraft og energi. Og det bare ved å få være sammen med disse menneskene. Mange hundre mennesker fra alle kanter av verden, hvor hver og en av dem er med på å forandre sine omgivelser. Noen bittelitt og andre fundamentalt, noen med ideer som trolig vil endre hverdagen for oss alle. Verden har blitt drevet fremover av Science Fiction, sa Yunus i sin takketale. – Hvis det ikke hadde vært for våre evner til å forestille oss det umuligste så hadde dagens teknologi ikke eksistert. Der teknologien drives raskt fremover står andre deler av våre samfunn nesten stille. Vi trenger mer Social fiction, påpekte den tidligere Fredsprisvinneren og nå æresmedlem av Skoll Foundation. – Vi må tørre å se for oss hvordan verden kunne være totalt uten fattigdom og nød. Det er vi som godtar alle verdens skjevheter og feil, mellom land, mellom kjønn og religioner. Og det er opp til oss fikse dem. Men fantasien vår setter grenser for hvordan vi kan forestille oss samfunnet, langt mer enn hvordan vi drømmer om ny teknologi. Intet menneske fortjener å stå uten arbeid, hver og en bærer store muligheter i seg. Bryt grensene og tør å drømme, for menneskenes trang til å realisere sine drømmer er kraften som endrer verden, avsluttet Yunus med. Et sterkt ønske om revolusjon kunne merkes fra alle oss i teatersalen akkurat da. Skoll World Forum hadde tiårsjubileum i år, og var mindre anarkistisk enn jeg opplevde den for bare to år siden. Denne gangen var det flere som påpekte at nye løsninger måtte jobbes inn i systemene, at det å få regjeringer og styresmakter med på endringer er avgjørende for å nå frem til mange nok med sine nye løsninger. Forrige gang forlot jeg Oxford med en følelse...

Fortsett å støtte de gode løsningene

Det er mange unge mennesker i Norge som er svært usikre på fremtiden. Noen av dem vet ikke helt hva de vil bli, andre har helt mistet troen på at de kan bli noe som helst. De fleste har mennesker rundt seg som kan hjelpe dem og være der for dem med råd og vink. Men bekymringsfullt mange føler at de står alene, og har ingen de naturlig kan snu seg til for hjelp i en tøff overgang fra barn til voksen. Nye løsninger Skolen er en utrolig viktig fellesnevner for dem alle. Her bruker de størstedelen sv dagen sin opp gjennom oppveksten, og her er de nødt til å være – uansett om de trives eller ei. Da er det selvsagt at kvaliteten på skoledagen er avgjørende, og at vi må sette mye inn på å gi den et innhold de unge selv kjenner er viktig. Ikke bare ting vi mener de må kunne, men som de merker at de kan bruke. For å vise dem at vi mener de er viktige- også for oss. Ikke bare for fremtiden som det så fint heter, men at de er viktige i seg selv som det mennesket de er, her og nå, uansett alder. Ferd Sosiale Entreprenører har valgt å investere i og følge opp selskaper som jobber med nye løsninger for barn og unge. De tilbyr både tjenester og produkter som kan være med på å gjøre hverdagen bedre for barn og unge i helt forskjellige situasjoner. Det er løsninger som tar tak i problemer andre ikke har klart å løse til nå. Vi vet ikke sikkert at våre selskaper, som vi kaller sosiale entreprenører, har funnet den endelige løsningen de heller. Men de gjør noe aktivt og spennende med problemer samfunnet trenger bedre løsninger på. Som manglende fysisk aktivitet, at for mange gir opp skolen, og at alt for mange blir sittende foran PC-en i kjelleren i stedet for å ta fatt på livet sitt og de mulighetene arbeidslivet byr på. Vi ser på hva de klarer å skape av sosiale resultater og ønsker å være med på å sikre at flere barn og unge får større muligheter for å utnytte sine egne evner og få et trygt fotfeste for voksentilværelsen. Pøbelprosjektet Ett av selskapene vi tror på er Pøbelprosjektet, som gjennom kursing og oppfølging over flere år får utsatt ungdom fra en passiv livssituasjon og over i skole og jobb, eller til en situasjon der de gjør noe aktivt for å komme dit. Når vi møter disse...

Fremvekst av en sosial industri

Årets samling for European Venture Philanthropic Association (EVPA) gikk av stabelen i Torino 16.-17.11, og vi var til stede fra Ferd Sosiale Entreprenører. Det ble en stor forsamling på 400 deltakere fra hele Europa, med besøkende fra Asia og USA. Det er tydelig at den sterke veksten i interessen for venturefilantropi fortsetter uavhengig av nedgangstider og uro i Europa. Eller kanskje er nettopp dette med på å styrke området. En gjenganger på konferansen var et fremtidsbilde der myndighetene må gi opp stadig større deler av sin sosiale innsats overfor egne innbyggere. Dette er uvant nok ikke ment som et skremmende bilde, men mer som en spore til felles innsats og åpning av muligheter for sosiale entreprenører. De trenger oss, synes å være den unisone trøsten i et ellers nokså usikkert Europeisk bilde. Og kanskje har entusiastene i korridorene her rett i at politikerne og regjeringene har tapt slaget og blir stadig mer maktesløse – nå er det innbyggerne selv med gode ideer og viljen til å gjennomføre dem som må sikre fremtiden for alle. Forut for konferansen i år hadde EVPA en undersøkelse blant sine medlemmer, og resultatene ga sendetid på den største Italienske tv-kanalen under konferansen. Tallene viser at vi nå samlet har investert 1 milliard Euro i sosiale, forretningsorienterte prosjekter de siste årene. Styreleder for EVPA Serge Raicher sa dette var et langt høyere tall enn de hadde forventet og en god grunn til at EU har rettet sin oppmerksomhet mot området det siste året. De har startet med en utredning og rapport om Social Business Initiative. Det jobbes også med å definere området og aktørene nærmere, og EU har slått fast at det skal opprettes et fond for å styrke denne type investeringer fremover. Alt i alt karakteriserte EVPAs styreleder medlemmenes innsats i sosiale investeringer de siste 5 årene som stadig bedre definert og håndtert, med økt kunnskap og nettverksbygging blant de involverte. Av temaer deltakerne var engasjert i på området barn og unge bør utdanning nevnes spesielt. Det var mange land representert rundt bordet, alle opptatt av økende frafall og et utdanningssystem som langt på vei opererer som det gjorde for flere hundre år siden. Med lærerkrefter som er for få eller for svakt utdannet i mange land, og hvor den nye teknologien barna lever med er fraværende i skolehverdagen. Her ser det ut til å være et økende behov for radikalt nye ideer, og dette ble etterlyst med intensitet – dog uten hell -på denne konferansen. Det som gjennom flere sesjoner slo oss som...

« Previous Entries

Internetthjelp