– om nyskaping og sosiale entreprenører

Avklaring til inspirasjon for NAV

Saken om NAV og arbeidsavklaringspenger i Aftenposten torsdag 8.8 viser hvor krevende det er å være nær og støttende til mange tusen mennesker. Og å gi dem de rette verktøyene for egenutvikling. Det er ikke rom for NAV-ansatte til å gå inn i hver enkelt skjebne og personlighet som de møter over bordet. Selv om de på papiret skal gjøre det. Det ville gitt et enormt behov for nye timer og ansatte i NAV, ut over de 19.000 som alt jobber der. Og det er svært forskjellig hva hver av oss trenger når vi kommer gjennom dørene hos NAV.  Det er mange som får god hjelp fra NAV, og kommer seg i gang igjen. Men mange får det slett ikke til å fungere. Det er bakgrunnen for at nye løsninger er så viktig å prøve ut. Vi trenger folk i arbeid, det gir best resultater for oss alle. Det haster nemlig for dem som er inne i NAV-systemet som brukere. Mange er historiene om hva som skjer med menneskers tankebaner og livsenergi når du blir avhengig av dagpenger, arbeidsavklaring eller andre godt mente ordninger. Det som forundrer meg er at det ikke tas større grep når nyskapende tilbud som Pøbelprosjektet dukker opp på NAV-arenaen. De har vist verdien av å følge unge som står usikre mellom skole og arbeidsliv tett opp og aktivt guide dem i deres veivalg. Og ikke minst følge dem opp over et par år, mens de er i ferd med å skape seg sin nye, aktive plattform. Når vi vet samfunnsgevinsten – av denne innsatsen, hvorfor brukes ikke denne eller tilsvarende modeller aktivt og spres til passiviserte unge mennesker over hele landet? Dyktige mennesker som har testet ut nye måter å hjelpe andre på, må slippe til og få vise at løsningene deres gir bedre resultater enn de tradisjonelle tiltakene. Og når de har bevist dette må NAV-systemet selv være pådriverne for å ta dette raskt i bruk, over hele landet. I dag er spredning av et nytt tilbud avhengig av at det legges ut anbud fra hvert enkelt lokalt NAV-kontor, eller fylke, som passer til den løsningen som er utviklet. Det er en god norsk modell, med stor selvstendighet for alle fylker og kommuner sine NAV-kontor. Flott for lokale tilpasninger, men det bør matches med et sterkt sentralt system som aktivt sender ut vurderinger av hvilke tiltak som er av høy kvalitet og gir gode resultater for de som skal hjelpes av NAV. Og som med en viss tyngde kan pålegge kontorene landet rundt å...

Nyskapende sommer

Har du forsøkt å sette deg rett ned i sommer og bare gjøre ingenting? Uten å se deg om på hytta eller hjemme etter ting som bør gjøres og forbedres- nå som du har tid…? Jeg forsøkte… Jeg innså plutselig i sommervarmen at det kan være greit å prioritere båttur fremfor pussing og oljing av brygga. Og dra på fisketur fremfor å rydde enda mer småkratt. Helt uten innkjøp av små forbedringer klarte jeg meg ikke, men ved å tenke gjennom forbedringstrangen min sparte jeg iallfall familien for de heftigste utfallene mot en ektefelle som er langt flinkere enn meg til å være tilstede i nuet. Og det slo meg; – hvorfor er jeg ikke bedre på å være fornøyd med verden som den er? Det ville ha spart meg – og sikkert andre – for mange frustrasjoner… Sommerdepresjonen truet plutselig med å forstyrre idyllen av ro og fred på hytta! Så kom jeg på at jeg absolutt ikke er alene om å ville endre på ting hele tiden. I det truende skylaget inne i meg tittet plutselig solen frem. Tenk på hvor mange som bruker masse tid og krefter på virkelig store ting, som å redde verden? Og alle de som redder mindre deler av verden, gjerne svært lokale deler. Det kan være aksjoner for å verne salamandre i et bestemt område, lokale fritidstilbud for utsatte barn drevet ut fra egen tid og innsamlede penger som Ung Oslo, miljøaksjoner mot giftutslipp i fjorden, eller en innsamlingsaksjon startet gjennom norske MyGoodAct som redder et barn født med «vannhode» på den andre siden av kloden – og uendelig mye annet. Og disse menneskene klarer det utroligste. Eller hva med alle de som ikke nødvendigvis vil redde noe, men som bare vil gjøre verden til et litt bedre sted. Med utrolige kunstprosjekter, ekstra innsats for idretten eller nyskapende aktivitet på eldresenteret som M Ungdomsbedrift. Det er mange som gir noe ekstra for en bedre verden, lokalt eller globalt. Og pågangsmotet og ønsket om forbedringer stopper ikke nødvendigvis der i nærmiljøet… Dette er krefter som når du samler dem i store saler faktisk gir håp om en bedre verden. Min sommerdepresjon forsvant som dugg for solen med tanke på disse menneskene. Det er vel neppe endringsiveren som ødelegger oss. Men kanskje kan flere av oss se utover egne behov noe oftere, og sørge mer for endring for andre? Hvis vi ser på de seksti milliardene kroner som brukes på oppussing av norske hjem hvert år, så er min påstand at vi tar med oss skapertrangen og ønsket...

Slipp nye tanker løs i Oslo!

Det kommer alt for sjelden frem i de politiske debattene at kommunens politiske ledelse også er en stor arbeidsgiver. Ikke minst i Oslo, men også i mindre kommuner. Og hvorfor er dette viktig? Fordi den kunnskapen og kapasiteten alle de kommunalt ansatte har er avgjørende for de offentlige tjenester vi som bor i kommunen møter. Og dersom de ansatte har en god ledelse, vil de selvsagt yte mye bedre enn om de behandles dårlig eller ikke får anerkjennelse.Jeg savner en debatt som tar for seg hvordan alle disse kommunalt ansatte kan få anledning til å gjøre en best mulig jobb. I Oslo synes svaret fra dagens Høyre/FrP-byråd å være at de kommunalt ansatte raskest mulig må byttes ut med mennesker fra private selskaper. Fordi disse jobber mye mer effektivt og gjør tjenestene billigere. Er nå det så sikkert? Og dersom det ER riktig, er vi trygge på at anbudet fanger opp alle de kvaliteter tjenesten hadde?Dersom alternativet er kommunalt ansatte med en ledelse som ikke bryr seg om å lede og legge best mulig til rette for sine ansatte – så er kanskje det å sette arbeidet bort til andre eneste utvei. Men jeg er trygg på at Oslo kommune kan bli en stjernekommune og et forbilde på effektiv styring og gode tjenester – helt uten behov for å privatisere. Blant annet fordi de kommunalt ansatte har en tilhørighet og en stolthet til jobben sin som gjør at de kunne levere strålende – dersom de hadde den rette ledelsen. Men da må de oppleve en ledelse som ser dem, som tror på dem, og som samtidig forlanger resultater og legger til rette for at de ansatte selv kan være aktivt med på å utvikle stadig bedre løsninger. Dette er innovasjon i det offentlige, og det er måten å sikre et velferdssamfunn som smaker mer enn det koster – også tyve år frem i tid.Vi må ha en politisk ledelse av kommunen som er stolt av sine ansatte. En ledelse som «fremsnakker» dem og samtidig har høye forventninger til alt det de skal levere. Gamle og nye byråkratiske strukturer må vekk, vi må tørre å lufte ut av støvete kontorer og utfordre utgåtte maktstrukturer. Men vi trenger ikke å kjøpe oss ut av det, vi må tørre å fornye innenfra.Nyere kunnskap om innovasjon og nyskaping viser hvor viktig det er å anerkjenne at det er i møtet med kundene (deg og meg som brukere av kommunen) at læring og utvikling skjer. Derfor må vi snu om på hvordan tjenestene drives...

Internetthjelp