– om nyskaping og sosiale entreprenører

Ledig ledertrøye for nyskapende velferd

Velferdsstaten er under press, og hvis vi blir sittende stille og kjenne på presset stort lenger vil luften sive sakte ut. Det finnes nyskapende løsninger som svarer på noe av presset, og leverer en positiv effekt som velferdsstaten trenger. Men alt for ofte opplever vi at disse gode løsningene ikke får slippe til. Vi opplever systemer som jobber mot, ikke for, samskapingen som trengs for å treffe utfordringene best og mest effektivt. Hvem tar ledertrøya i innsatsen for å skape en høyst nødvendig innovativ kultur i velferdsstaten?   Idealistisk nyskaping for skuffen? Det skjer utrolig mye bra nyskaping rundt i norske kommuner som vi aldri hører om. Jeg har fått oppleve dem gjennom Innovasjon Norge i mer enn ti år og deretter de siste seks årene i arbeid med sosiale entreprenører hos Ferd. Stadig blir jeg minnet på at Norge har en styrke i høyt utdannede offentlig ansatte med idealistiske holdninger og et ønske om å utgjøre en forskjell. Men vi sliter allikevel med å få til ønskede og nødvendige endringer i «systemene» ut fra behov i befolkningen. Utallige «pilot-prosjekter» som tester ut nye måter å gjøre ting på har sett dagens lys, for deretter å bli lagt i skuffen etter et par år fordi det ikke kunne finansieres i daglig drift. Ofte til tross for at prosjektet ga bedre resultater enn tradisjonell drift. Innkjøp gjøres også stort sett slik de alltid er gjort, i stedet for å gjøre strategiske innkjøp som fremmer nyskapende løsninger eller sosial merverdi. Noen må snart skjønne at de mange nyskapende millionene i stedet må brukes på å endre selve driften og systemet i nyskapende retning. Vi må måle og belønne god effekt mer, for å sikre at man virkelig skaper positiv endring ute hos de menneskene som skal nås. Tiden er dyrebar I næringslivet har man måttet lære at innovasjon oppstår i møte med kundens ønsker og behov. I det offentlige blåser det nå en tilsvarende vind, i våre dager ofte kalt tjenestedesign, hvor brukernes behov og oppførsel analyseres og en arbeidsprosess formes i dialog med brukeren. Det er foreløpig ikke så mange som bruker det, men der hvor dette gjøres på en god måte vil utgangspunktet være en diskusjon om hva man faktisk ønsker å oppnå med tjenestene sine, og hva som skal være «brukerens» opplevelse og resultater på sikt. (se www.samveis.no – et nytt verktøy fra KS) Gjennom arbeidet vårt med sosiale entreprenører (selskaper som har sosiale mål og lever av inntekter de skaper fra sin aktivitet) har vi opplevd at...

Nyskapende sommer

Har du forsøkt å sette deg rett ned i sommer og bare gjøre ingenting? Uten å se deg om på hytta eller hjemme etter ting som bør gjøres og forbedres- nå som du har tid…? Jeg forsøkte… Jeg innså plutselig i sommervarmen at det kan være greit å prioritere båttur fremfor pussing og oljing av brygga. Og dra på fisketur fremfor å rydde enda mer småkratt. Helt uten innkjøp av små forbedringer klarte jeg meg ikke, men ved å tenke gjennom forbedringstrangen min sparte jeg iallfall familien for de heftigste utfallene mot en ektefelle som er langt flinkere enn meg til å være tilstede i nuet. Og det slo meg; – hvorfor er jeg ikke bedre på å være fornøyd med verden som den er? Det ville ha spart meg – og sikkert andre – for mange frustrasjoner… Sommerdepresjonen truet plutselig med å forstyrre idyllen av ro og fred på hytta! Så kom jeg på at jeg absolutt ikke er alene om å ville endre på ting hele tiden. I det truende skylaget inne i meg tittet plutselig solen frem. Tenk på hvor mange som bruker masse tid og krefter på virkelig store ting, som å redde verden? Og alle de som redder mindre deler av verden, gjerne svært lokale deler. Det kan være aksjoner for å verne salamandre i et bestemt område, lokale fritidstilbud for utsatte barn drevet ut fra egen tid og innsamlede penger som Ung Oslo, miljøaksjoner mot giftutslipp i fjorden, eller en innsamlingsaksjon startet gjennom norske MyGoodAct som redder et barn født med «vannhode» på den andre siden av kloden – og uendelig mye annet. Og disse menneskene klarer det utroligste. Eller hva med alle de som ikke nødvendigvis vil redde noe, men som bare vil gjøre verden til et litt bedre sted. Med utrolige kunstprosjekter, ekstra innsats for idretten eller nyskapende aktivitet på eldresenteret som M Ungdomsbedrift. Det er mange som gir noe ekstra for en bedre verden, lokalt eller globalt. Og pågangsmotet og ønsket om forbedringer stopper ikke nødvendigvis der i nærmiljøet… Dette er krefter som når du samler dem i store saler faktisk gir håp om en bedre verden. Min sommerdepresjon forsvant som dugg for solen med tanke på disse menneskene. Det er vel neppe endringsiveren som ødelegger oss. Men kanskje kan flere av oss se utover egne behov noe oftere, og sørge mer for endring for andre? Hvis vi ser på de seksti milliardene kroner som brukes på oppussing av norske hjem hvert år, så er min påstand at vi tar med oss skapertrangen og ønsket...

Internetthjelp