– om nyskaping og sosiale entreprenører

Avklaring til inspirasjon for NAV

Saken om NAV og arbeidsavklaringspenger i Aftenposten torsdag 8.8 viser hvor krevende det er å være nær og støttende til mange tusen mennesker. Og å gi dem de rette verktøyene for egenutvikling. Det er ikke rom for NAV-ansatte til å gå inn i hver enkelt skjebne og personlighet som de møter over bordet. Selv om de på papiret skal gjøre det. Det ville gitt et enormt behov for nye timer og ansatte i NAV, ut over de 19.000 som alt jobber der. Og det er svært forskjellig hva hver av oss trenger når vi kommer gjennom dørene hos NAV.  Det er mange som får god hjelp fra NAV, og kommer seg i gang igjen. Men mange får det slett ikke til å fungere. Det er bakgrunnen for at nye løsninger er så viktig å prøve ut. Vi trenger folk i arbeid, det gir best resultater for oss alle. Det haster nemlig for dem som er inne i NAV-systemet som brukere. Mange er historiene om hva som skjer med menneskers tankebaner og livsenergi når du blir avhengig av dagpenger, arbeidsavklaring eller andre godt mente ordninger. Det som forundrer meg er at det ikke tas større grep når nyskapende tilbud som Pøbelprosjektet dukker opp på NAV-arenaen. De har vist verdien av å følge unge som står usikre mellom skole og arbeidsliv tett opp og aktivt guide dem i deres veivalg. Og ikke minst følge dem opp over et par år, mens de er i ferd med å skape seg sin nye, aktive plattform. Når vi vet samfunnsgevinsten – av denne innsatsen, hvorfor brukes ikke denne eller tilsvarende modeller aktivt og spres til passiviserte unge mennesker over hele landet? Dyktige mennesker som har testet ut nye måter å hjelpe andre på, må slippe til og få vise at løsningene deres gir bedre resultater enn de tradisjonelle tiltakene. Og når de har bevist dette må NAV-systemet selv være pådriverne for å ta dette raskt i bruk, over hele landet. I dag er spredning av et nytt tilbud avhengig av at det legges ut anbud fra hvert enkelt lokalt NAV-kontor, eller fylke, som passer til den løsningen som er utviklet. Det er en god norsk modell, med stor selvstendighet for alle fylker og kommuner sine NAV-kontor. Flott for lokale tilpasninger, men det bør matches med et sterkt sentralt system som aktivt sender ut vurderinger av hvilke tiltak som er av høy kvalitet og gir gode resultater for de som skal hjelpes av NAV. Og som med en viss tyngde kan pålegge kontorene landet rundt å...

Nyskapende sommer

Har du forsøkt å sette deg rett ned i sommer og bare gjøre ingenting? Uten å se deg om på hytta eller hjemme etter ting som bør gjøres og forbedres- nå som du har tid…? Jeg forsøkte… Jeg innså plutselig i sommervarmen at det kan være greit å prioritere båttur fremfor pussing og oljing av brygga. Og dra på fisketur fremfor å rydde enda mer småkratt. Helt uten innkjøp av små forbedringer klarte jeg meg ikke, men ved å tenke gjennom forbedringstrangen min sparte jeg iallfall familien for de heftigste utfallene mot en ektefelle som er langt flinkere enn meg til å være tilstede i nuet. Og det slo meg; – hvorfor er jeg ikke bedre på å være fornøyd med verden som den er? Det ville ha spart meg – og sikkert andre – for mange frustrasjoner… Sommerdepresjonen truet plutselig med å forstyrre idyllen av ro og fred på hytta! Så kom jeg på at jeg absolutt ikke er alene om å ville endre på ting hele tiden. I det truende skylaget inne i meg tittet plutselig solen frem. Tenk på hvor mange som bruker masse tid og krefter på virkelig store ting, som å redde verden? Og alle de som redder mindre deler av verden, gjerne svært lokale deler. Det kan være aksjoner for å verne salamandre i et bestemt område, lokale fritidstilbud for utsatte barn drevet ut fra egen tid og innsamlede penger som Ung Oslo, miljøaksjoner mot giftutslipp i fjorden, eller en innsamlingsaksjon startet gjennom norske MyGoodAct som redder et barn født med «vannhode» på den andre siden av kloden – og uendelig mye annet. Og disse menneskene klarer det utroligste. Eller hva med alle de som ikke nødvendigvis vil redde noe, men som bare vil gjøre verden til et litt bedre sted. Med utrolige kunstprosjekter, ekstra innsats for idretten eller nyskapende aktivitet på eldresenteret som M Ungdomsbedrift. Det er mange som gir noe ekstra for en bedre verden, lokalt eller globalt. Og pågangsmotet og ønsket om forbedringer stopper ikke nødvendigvis der i nærmiljøet… Dette er krefter som når du samler dem i store saler faktisk gir håp om en bedre verden. Min sommerdepresjon forsvant som dugg for solen med tanke på disse menneskene. Det er vel neppe endringsiveren som ødelegger oss. Men kanskje kan flere av oss se utover egne behov noe oftere, og sørge mer for endring for andre? Hvis vi ser på de seksti milliardene kroner som brukes på oppussing av norske hjem hvert år, så er min påstand at vi tar med oss skapertrangen og ønsket...

Hva er sosialt entreprenørskap?

Stadig flere rekker hånden i været når jeg holder foredrag og spør om de vet dette. Hendene er imidlertid ofte litt nølende, og bare en googling unna kommer usikkerhetene og uenighetene rundt begrepet godt til syne. Men interessen er sterkt økende nasjonalt og internasjonalt, og jeg vil her si kort hva jeg og Ferd legger i dette. En sosial entreprenør er en person som bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en ny løsning. De drives av det å skape sosiale resultater, og er opptatt av å organisere aktiviteten rundt løsningen sin på en måte som gir levedyktighet for løsningen på lang sikt. Ferd har for sin del sagt at vi i tillegg leter etter sosiale entreprenører med en forretningsmodell som på sikt kan gi et økonomisk overskudd. Fordi vekst i de sosiale resultatene sikres best ved at selskapet øker sin aktivitet overfor barn og unge gjennom å bruke av sitt overskudd. Diskusjonen og usikkerheten går ofte på om man som sosial entreprenør kan gå med økonomisk overskudd, eller om man da er skummelt kommersiell. Og kanskje viktigere, kan man være sosial entreprenør og samtidig ikke bare gå med overskudd men kunne betale utbytte til sine eiere? Verden rundt er man historisk vant til at selskaper som har sosiale mål finansieres gjennom milde gaver og tilskudd fra det offentlige. Utfordringen med dette er at disse selskapene blir helt avhengig av sine gode givere, både private og offentlige, for å opprettholde eller øke aktiviteten. I forhold til behovene der ute i det ”sosiale markedet” er det lett å se at gavene ikke strekker til. Dette kjenner flotte aktører som Redd Barna, Bymisjonen, Røde Kors, Frelsesarmeen, Ungdom mot vold, Right to Play og mange andre flotte tiltak seg godt igjen i. De bruker alle mye tid og penger på å skaffe mer penger, fordi de brenner for dem de forsøker å hjelpe. Våre sosiale entreprenører brenner på samme måte for dem de hjelper. Men de ønsker å styre sin egen aktivitet, uavhengig av snille givere og årlige, usikre bevilgninger. Derfor oppstår det verden rundt nå spennende, nye forretningsmodeller der selskaper med sosiale formål skaffer seg inntekt på egen hånd fra forskjellige typer kunder. Det vil ofte være ved salg til det offentlige eller privatpersoner, av forskjellige tjenester som leverer resultater kjøperen har behov for. Styrken i slike modeller er at de kan vokse i takt med etterspørselen i markedet, langt lettere enn gavebaserte selskaper. Et eksempel er et av selskapene til Acumen-fondet (http://acumen.org/our-investments), som har etablert renslige fellestoaletter i avsidesliggende...

Internetthjelp