– om nyskaping og sosiale entreprenører

Løft de unge – så løfter unge utviklingen

Ordførere og bydelsledere landet rundt kan skape sterkere lokale løft ved å samarbeide tettere med lokale ildsjeler og bruke endringskraften hos de unge. Nylig var jeg på konferanse om områdeløft, hvor staten ved Husbanken og kommuner sammen går løs på geografiske områder som trenger et løft. Med løft mener de slik jeg forstår det å heve områdets kvaliteter og skape økt trivsel. Og det ble påpekt at dette enklest kan gjøres ved fysisk opprustning av uteområdene. Jeg fikk selv være med på et slikt løft som leder av bydelsutvalget på Torshov, da staten lot oss bruke 100 millioner ekstra hvert år på Oslo Indre Øst. Gjennom dette fikk vi oppgradert både bygninger og området langs Akerselva betydelig, og gjorde samtidig store investeringer i aktiviteter for barn og unge vi ellers ikke hadde hatt råd til. Det første som slo meg disse dagene var at det er gjort utrolig mange viktige investeringer i Groruddalen de siste årene, med flotte resultater få av oss andre i Oslo har fått med seg. Vi fikk innblikk i en enorm stolthet lokalt på Ammerud, Stovner og de andre lokalmiljøene, som sjelden slipper gjennom i media. Der selger ofte konflikter og problemer bedre. Det andre var at jeg ble overrasket over hvor lite tyngde det var rundt måling av sosiale resultater av innsatsen. Jeg hadde forventet en analyse av elementer som trivsel, sosiale utfordringer og sosioøkonomisk status for beboerne i områdene, målt før, underveis og etter tiltakene og med ambisjoner for hva et områdeløft kan og ikke kan bidra til. Her var det tydelig at arbeidet kun er i startgropa. Det jobbes mye internasjonalt rundt måling av sosiale resultater, og det er krevende men viktig. Lokale politikere og andre involverte i fremtidige områdeløft bør engasjere seg og tydeliggjøre sosiale mål og hva man ønsker å oppnå før tiltakene prioriteres. Den rette balansen mellom fysiske og sosiale tiltak er ikke gitt. Det tredje er at når man bestemmer seg for å løfte et geografisk område er det ofte fordi det er nedslitt, og har vært det en god stund. Da kan vi regne med at stedet har fått et omdømme som også er slitt, noe som igjen påvirker stoltheten lokalt. Her må man få på plass et mer offensivt holdningsarbeid enn det som ble presentert. Det ligger store muligheter i å engasjere blant annet de lokale ungdomsrådene, hvor fremtidens holdninger skapes. Sammen med dem kan dere få frem alt det positive som skjer underveis i et områdeløft, og de styrkene lokalmiljøet har. Det snakkes mye om...

Sosiale resultater for alle?

Å få snakke om sosialt entreprenørskap har vært artig i alle de fem årene jeg har kjent til begrepet. Men forrige uke er første gang jeg virkelig ble rørt under et foredrag. Ikke av at jeg selv snakket, så ille har jeg ikke blitt – men av responsen jeg fikk. Vanligvis sier jeg at ulempen med jobben min er alle de gangene vi må si pent nei til fantastiske mennesker og prosjekter. Nå fikk jeg fra flere tilhørere en varm takk for at Ferd jobber så aktivt og synlig med sosiale entreprenører – fordi det hjelper også de som ikke kommer inn under våre letekriterier. Det ble sagt med en slik inderlighet at jeg (for en gangs skyld) ble ganske målløs. Herved sendes en varm takk i retur, for en tilbakemelding som varmet. Det er virkelig fantastisk å få treffe så mange nye ideer, løsninger og tilhørende entusiastiske mennesker – landet rundt. De siste ukene har jeg og min kollega reist ekstra mye for å fortelle om Årets Sosiale entreprenør, prisen der man kan vinne en halv million kroner eller være blant de fem nominerte som får femti tusen hver. Den deler vi ut for femte år på rad på konferansen Sosialt Entreprenørskap 2014 den 13. februar. I fjor vant fantastiske Epleslang med sin kombinerte modell for sosial inkludering og nydelige eplemost. Alle tidligere vinnere er vi fortsatt stolte av og ser at de utvikler seg videre. Lyk-z og døtre som vant i 2012 ruller i disse dager ut sine lederkurs for ungdom rundt i landet. Det er ikke få ungdommer som gjennom deres ideer og initiativ har fått ny kontroll over livet sitt, og en trygghet på hva de vil med det som mange av oss kan misunne dem! Tidligere møtte jeg også mange gründere i jobben hos Innovasjon Norge, og har alltid vært fascinert av deres drivkraft for endring og overbevisning om betydningen av bedre løsninger. Jeg lot meg stadig overbevise og forsøkte å hjelpe. Ofte kan vi alle bidra ved bare å lytte aktivt, være interesserte og stille spørsmål når noe er uklart. Det å kunne forklare ideen sin enkelt og forståelig er for mange det første hinderet. Det neste er å skjønne hvordan løsningen kan utvikles til noe å leve av. Det gjelder uansett om den har et sosialt eller mer forretningsmessig mål, og om den vokser opp til å bli en bedrift, stiftelse eller en organisasjon. Strengt tatt er det mange vanlige bedriftsetableringer der gründeren har hatt positiv endring av samfunnet som sin drivkraft. De bare glemmer og gjemmer det i jaget etter investorer og overskudd...

Internetthjelp