– om nyskaping og sosiale entreprenører

Sykt godt nytt stoppeår!

Da vi slukket lyset på kontoret før jul var innboksen på mailen min sterkt preget av julens farge – rødt. Ferie kjente kroppen min var nødvendig, og jeg druknet meg i familieselskaper og hjemmekos. Været var strålende for innendørs spill, filmer og bøker. Kveldene gikk raskt, og jobbmail var ikke det første jeg koste meg med. Av og til må man bare prioritere hardt, og legge jobben vekk. Til og med sosiale medier og nettbrett. Ambisjonen inn i ferietid var som alltid å finne tid til å bevege seg, kanskje til og med trene litt. Men jeg vet nå at trening ikke alltid er svaret, som man kan få inntrykk av gjennom media. En bekjent møtte veggen på vårparten og en cafeprat i høst med henne var lærerikt. Visste dere at det å trene slett ikke trenger å være noen redningsplanke for å tåle enda mer innsats, slik mange av oss tror? Når vi stresser på trening og ikke har ro på oss til å restituere kroppen i etterkant, kan vi tvert imot forverre tilstanden. Hvordan man best skal passe på helse og humør er et stadig tilbakevendende tema blant mine venner. Foruroligende ofte er det en eller annen som sukker om totalt manglende følelse av kontroll – og ønske om redusert arbeidstid, å skifte beite helt eller rett og slett si opp. Ikke fordi de ikke elsker jobben sin, men fordi den spiser dem opp. Og det er så fort gjort. Hvor mange mail mottar du hver dag? Og hvor mange dager slår du av maskinen og tenker ”hva gjorde jeg egentlig i dag”? Fordi alle timene gikk med til å svare på innkommen e-post eller være på møter av uklar verdi – og alle de tingene du egentlig ville ha gjort ligger fortsatt der. Og hvor mange ganger i uken sier sjefen din eller kollegaer at du gjør en utrolig viktig jobb? Sikkert alt for sjelden. En jobb få andre ville gjort like bra. Fordi de som sukker engasjerer seg og forlanger kvalitet fra seg selv. Dette tenkte jeg på i julen, og kjente at vi ikke må la oss tidsklemme ut av utrolig viktige og givende jobber. For det som sliter er ikke bare jobb, det er kombinasjonen ved også å være verdens beste mamma eller pappa og en passe god kjæreste. Og alle de bildene vi skaper om hva det innebærer. Og de bildene lager vi selv! Vi bør lage oss noen andre. Tenk at noen faktisk tror at barnehagebarn blir lykkeligere av merkeklær… Og...

Kvinner er ikke A4

Tenk å få være så heldig at kvinnedagen ble fylt med arrangementer der jeg på få timer fikk møte en hel haug med kjempedyktige bedriftsledere – og høre dem snakke rett fra levera om tøff jobbing og harde tak på veien mot suksess. Og høre at ingen av dem var spesielt opptatt av at de var kvinner, det var liksom naturlig… De hadde alle startet innovative virksomheter innen mobiltelefoni, dataspill, bokbransjen, bioteknologi og andre spennende områder. Og de hadde ambisjonenen videre i orden. Bare én av dem vant en million som årets grunder, men jeg forventer at de andre gjennom nominasjonen får tilgang til de lånene de trenger for å satse spenstig videre! Og senere i en paneldebatt fikk jeg så servert myten om at kvinner er så mye mer forsiktige, at vi skyr risiko og ikke vil ta på oss ansvar…. Det kan sikkert stemme på mange kvinner. Og på mange menn. Men spar meg for A4-statistikken! Vi mennesker er normalfordelte, du finner oss i alle varianter. Hva med å se an personen, med eller uten pupper? Jeg tror faktisk stadig flere klarer det. Men vi er gode til å sette hverandre i båser, så vante forestillinger må sprenges til himmels – av hver enkelt, en etter en.Hvorfor etablerer for eksempel ikke flere kvinner eget selskap og blir gründere? Det gjøres til noe mystisk, men veldig mye av grunnen er selvsagt at jenter tar tradisjonelle jobbvalg og gjør en viktig innsats innenfor helse og omsorgsyrkene. Og vi vet at de fleste vellykkede bedriftsetableringene skjer på områder der gründeren har god erfaring og kunnskap fra eget fagområde. Her hjemme er helse og omsorg i liten grad private virksomheter, og dermed er det lite rom for å ta med seg erfaringene over i ny og egenetablert virksomhet. Da nytter det ikke å rope på 40-50% kvinnelig etablering. For rammene og virkemidlene er ikke der for etableringer innen handel og helse… Et annet tema i debatten var tid til barn. Noen kvinner ønsker å bruke mer tid på barna i en periode og pakker jobbambisjonene midlertidig sammen. Det må selvsagt være lov å velge en slik vei. I vårt rike velferdsamfunn kan mange velge et slikt redusert arbeidsliv og likevel klare regningene. Men bare vær forberedt på at i en del yrker kan du da ende litt lenger bak i køen enn de som ikke lar ambisjonene hvile. Og ikke legg det frem som om du ved å jobbe 80% forbedrer barnas liv og oppnår helgenglorie. Mange kvinner både før og...

Internetthjelp