– om nyskaping og sosiale entreprenører

Lei av debatter – skap løsninger!

De politiske TV-debattene mister noe helt vesentlig. Hvis du snakker direkte med heltidspolitikerne eller ser dem snakke med hverandre uten mikrofoner merker du at de har respekt for hverandre. De skjønner faktisk at alle partier og politikere vil det beste for landet vårt, og for folk flest. Og de vet at vi i Norge er enige på tvers av partiene om svært mye. Men debattene er lagt opp slik at det SKAL konfronteres, settes på spissen og kastes rundt seg med påstander og karakteristikker av motstanderen – hele tiden. Og det er jo moro, for ingenting er som en heftig debatt for å sette adrenalinet i sving! Tilbake sitter den jevne seer eller lytter, og kan umulig vite hvilke påstander om konsekvenser som er riktig eller henge helt med i hvem som sa hva. Da må det bli selve stilen som står igjen, og det blir stadig flere kommentarer på om Jens så opplagt og sulten ut, var Erna hissig eller kom Hareide med en humoristisk kommentar. Selv jeg som er politisk aktiv blir lei av debattene. Jeg vet hva som kommer, og de kommer aldri videre. Det er aldri en dialog, aldri noen som lytter til et argument og bygger videre for å skape et felles ståsted og vise at «dette kan vi faktisk være stolte av og enige om, dette kan vi få til». Hvor mange ganger hørte du en anerkjennende kommentar til en motstander i løpet av valgkampen, som ikke var ironisk? Hvor mange ganger ble et forsøk på et resonnement avbrutt fordi neste spørsmål måtte frem? Og så lurer vi på hvorfor det blir politikerforakt… Hvordan kan vi som stemmer stole på at disse menneskene kan skape løsninger sammen, for oss? Det tunge er at denne debattformen tar vi med oss inn i partienes arbeid også. Mange timer blir brukt på debatter internt, ikke minst når partiprogrammene skal lages, der lange talerlister gjør at innleggene aldri henger sammen og at ingen får tid til å kommentere hverandres innlegg. Eller egentlig å diskutere dem skikkelig før avstemningen. Får vi de beste løsningene av det? Av å stemme over et avsnitt og en formulering i stedet for å utvikle forslaget videre i fellesskap? Og hvorfor bruker heltidspolitikerne våre i dagens internettsamfunn fortsatt timesvis i Stortingssalen eller det lokale rådhuset på debatter, replikker og avstemminger? For å få sagt det som skal gjengis i lokalavisen, den setningen som kom på radio? Alle vet hva de skal stemme når de går inn dit, nesten alt er avgjort i komiteene....

Internetthjelp