– om nyskaping og sosiale entreprenører

Unge Proffer skaper endring

Helt fremme på scenekanten sto den vevre jenta i en lys og florlett kjole. Hun hadde langt mørkt hår og store, våkne øyne. Vakker og med en intens tilstedeværelse. Sårbarheten i stemmen gjorde at vi alle følte oss dratt inn i hennes verden. «Jeg mente aldri å rasere det rommet!» Utsagnet hennes rev med et skarpt «ritsj» bort hele eventyrsløret. Hun traff meg helt innerst i hjertet. Jeg tittet meg rundt og så at jeg ikke var alene. Vi var mange som kjente gåsehuden komme. Jenta som åpnet hjertene våre den dagen var en av flere Barnevernsproffer på scenen. Dette er en gruppe unge mennesker med tøffe historier. Noen sto på scenen for første gang, andre har gjort det mange ganger før. De forteller alle om en oppvekst med erfaringer ingen vil ha. De formidler sin historie, og sin felles opplevelse av hvordan det er å bli utsatt for hjelp. Om hjelpen som ikke alltid hjelper, men kan gjøre vondt verre. Hjelp…  Hjelpen fra storsamfunnet, som gjerne vil gi utsatte barn og unge et bedre liv. Men det er fort gjort å ikke virkelig hjelpe. Det klarer disse unge å vise oss med få og brutalt ærlige utsagn. «Vi trenger aller mest kjærlighet, kan dere gi oss det?».  «Jeg fikk ikke treffe lillesøsteren min igjen», «Jeg trenger at akkurat DU bryr deg og tør å spørre om det som plager meg aller mest.» Historiene deres er vitnesbyrd om hvordan vi voksne kan bomme på målet. Hvordan vi kan glemme å stille oss selv og dem vi vil hjelpe det aller viktigste spørsmålet; – om det vi gjør faktisk hjelper…? Det måtte en uredd og utrolig sta sosial entreprenør til for å starte den løfterike reisen det norske barnevernet nå har startet sammen med disse unge Proffene. Grunnleggeren av Forandringsfabrikken, Marit Sanner og hennes gode team, ofrer nattesøvn og timer langt utover det de fleste av oss ville klare. Det gjør de for  å få frem den kunnskapen som alt for ofte blir liggende skjult hos ungdom i hjelpesystemene. Resultatet er hundrevis av Proffer som nå reiser landet rundt, og hjelper oss med å se, forstå og føle på behovet for å utvikle kjernen i hjelpesystemene; de gode menneskene som jobber der! Både innen psykiatri og skole. Dette er jobben min.  Å finne mennesker med viktige nye ideer, som Marit, og gi henne støtte gjennom Ferd, bedriften jeg jobber i. Jeg kjenner meg utrolig heldig som gjennom våre sosiale entreprenører får møte disse unge menneskene, får lære av dem hva...

Verdien av et barn – og en bydel

Det har vært mange oppslag om barnevernet i det siste. Det er forferdelige historier om skjebner som aldri får den utstrakte hånden og det varme hjertet alle vi mennesker trenger. Mennesker som ofte ender opp som en trist historie og en utgiftspost i budsjettet. Tenk om vi klarte å se deres virkelige verdi i tide, og bruke den til beste for alle! Situasjonen som ansatt i barnevernet er tøff, i de store byene kan de ha ansvar for 20 barn hver. Barn som ofte er oppvokst med et fravær av gode forbilder, foreldre som har bedt om hjelp eller ikke skjønner at de trenger det. Ofte er dette barn med helt vanlige utfordringer, men uten et støttende nettverk. Kanskje blir de tildelt en eller annen form for støttekontakt, enkeltvis eller gjennom et større tiltak. Men pressede budsjetter hos Barnevernet kan avgjøre at denne menneskelige kontakten blir brutt – uten å spørre hva det gjør med den unges tilknytning og trygghet. Til dem som tenker penger og effektivitet når det er snakk om menneskers behov, slik Høyre/Frp-byrådet i Oslo gjerne gjør: Vi vet fra mange undersøkelser at det på alle måter lønner seg for samfunnet med tidlige tiltak som hindrer triste skjebner. Nylig ble det konkludert fra eksperthold, igjen, at utgiftene en ”uproduktiv” person påfører samfunnet i løpet av sitt liv er så høye at det vil lønne seg å ansette en person på full tid for å følge opp at dette ene barnet får en bedre skjebne. Vi har altså med et felt å gjøre hvor alle argumenter – moralske, menneskelige og samfunnsøkonomiske – trekker i flokk: det finnes ingen grunn til ikke å ta seg veldig godt av disse barna! De trenger mennesker som har tid og hjerte til å følge dem over mange år, og som følger med på om tiltakene gir resultater. Da kunne vi kanskje fått en mer tilpasset og smidig løsning av hver enkelts problem. Fordi det lønner seg for alle å finne løsninger. I dag vurderer samfunnet i alt for liten grad fremtidige inntekter og utgifter, og gir dermed ikke sine velferdssystemer insentiver eller muligheter for å investere i de tiltakene som fungerer best. Uansett hvor mye de ansatte gjerne ville. Dette er et område Finansdepartementet bør ta tak i, for å gi politikerne våre bedre mulighet til å investere for fremtiden. Fantastiske tiltak for unge som for eksempel en stifinner fra stiftelsen New Page, en person som over flere år kan bli et knippe ungdommers støtte og forbilde. Dette oppfattes som for...

Internetthjelp