– om nyskaping og sosiale entreprenører

Sosiale resultater for alle?

Å få snakke om sosialt entreprenørskap har vært artig i alle de fem årene jeg har kjent til begrepet. Men forrige uke er første gang jeg virkelig ble rørt under et foredrag. Ikke av at jeg selv snakket, så ille har jeg ikke blitt – men av responsen jeg fikk. Vanligvis sier jeg at ulempen med jobben min er alle de gangene vi må si pent nei til fantastiske mennesker og prosjekter. Nå fikk jeg fra flere tilhørere en varm takk for at Ferd jobber så aktivt og synlig med sosiale entreprenører – fordi det hjelper også de som ikke kommer inn under våre letekriterier. Det ble sagt med en slik inderlighet at jeg (for en gangs skyld) ble ganske målløs. Herved sendes en varm takk i retur, for en tilbakemelding som varmet. Det er virkelig fantastisk å få treffe så mange nye ideer, løsninger og tilhørende entusiastiske mennesker – landet rundt. De siste ukene har jeg og min kollega reist ekstra mye for å fortelle om Årets Sosiale entreprenør, prisen der man kan vinne en halv million kroner eller være blant de fem nominerte som får femti tusen hver. Den deler vi ut for femte år på rad på konferansen Sosialt Entreprenørskap 2014 den 13. februar. I fjor vant fantastiske Epleslang...

Jobb som sosialt resultat

På Fornebu i bygget bak det gamle flytårnet jobber femten unge menn intenst konsentrert foran PCene sine, og det er stille i kontorlokalet. Noen av dem sitter i åpent landskap, noen av dem har eget kontor. Og jevnlig er flere av dem utplassert hos kundene på forskjellige testoppdrag innen IT. Uansett hvor hverdagslig og vanlig dette høres ut så er situasjonen deres svært unik. Gutta hos Unicus er nemlig i fast jobb på full lønn. Er ikke det uvanlig sier du? Nei, for mange av oss er jobb og lønn vanlig, men det er faktisk tusenvis av personer i Norge som har en eller annen form for fysisk eller psykisk utfordring som gjør at de ikke får innpass i arbeidsmarkedet. Ikke fordi de ikke evner å gjøre en jobb, men fordi det ikke finnes bedrifter og arbeidsgivere som er kreative nok til å utnytte den ressursen disse menneskene sitter på. Unicus har klart dette, og utnytter det at de ansatte har diagnosen Asperger til noe positivt. De er bedre enn oss med A4-diagnosen til blant annet å huske menger av informasjon, se mønstre i den og konsentrere seg om oppgaven de løser. Derfor er de ekstra gode IT-testere, og Unicus sine kunder er strålende fornøyde! Hvert menneske er unikt...

Lei av debatter – skap løsninger!...

De politiske TV-debattene mister noe helt vesentlig. Hvis du snakker direkte med heltidspolitikerne eller ser dem snakke med hverandre uten mikrofoner merker du at de har respekt for hverandre. De skjønner faktisk at alle partier og politikere vil det beste for landet vårt, og for folk flest. Og de vet at vi i Norge er enige på tvers av partiene om svært mye. Men debattene er lagt opp slik at det SKAL konfronteres, settes på spissen og kastes rundt seg med påstander og karakteristikker av motstanderen – hele tiden. Og det er jo moro, for ingenting er som en heftig debatt for å sette adrenalinet i sving! Tilbake sitter den jevne seer eller lytter, og kan umulig vite hvilke påstander om konsekvenser som er riktig eller henge helt med i hvem som sa hva. Da må det bli selve stilen som står igjen, og det blir stadig flere kommentarer på om Jens så opplagt og sulten ut, var Erna hissig eller kom Hareide med en humoristisk kommentar. Selv jeg som er politisk aktiv blir lei av debattene. Jeg vet hva som kommer, og de kommer aldri videre. Det er aldri en dialog, aldri noen som lytter til et argument og bygger videre for å skape et felles ståsted og...

Økt offentlig nyskaping nødvendig

Velferdsstaten utfordres fra mange sider, og mer i Europa ellers enn i Norge på grunn av sviktende økonomi. Her hjemme er vi heldige som fortsatt kan betale for et bredt tilbud av goder og støtteordninger for de som møter tøffe tider i livet sitt. De siste ukene har det vært sagt og skrevet mye om hvordan møtet med de store velferdssystenene våre kan være brutalt for mange. Alt for mange historier hører vi om alvorlig syke eller fortvilte mennesker som møter et rigid regelverk og saksbehandlere med alt for mange saker og regler å forholde seg til. Vår frykt for å bli hengt ut i media for å ha bevilget penger til noen som ikke fortjente det gjør at regelverket og detaljstyringen blir for firkantet – vi må tørre å gjøre feil for å slippe fornuften og menneskeligheten til! En kronisk syk venn av meg var for noen år siden svært oppgitt at de fleste kreftene hans ble brukt på stadig å dokumentere overfor NAV at han fortsatt var syk. Han hadde en kronisk tarmlidelse og flere åpne, smertende hull i magen som aldri ville komme til å gro. Men måtte rapportere og møte et skeptisk NAV hver måned for å få dekket nødvendig utstyr og trygd… Uverdig og unødvendig hvis systemet...

Avklaring til inspirasjon for NAV

Saken om NAV og arbeidsavklaringspenger i Aftenposten torsdag 8.8 viser hvor krevende det er å være nær og støttende til mange tusen mennesker. Og å gi dem de rette verktøyene for egenutvikling. Det er ikke rom for NAV-ansatte til å gå inn i hver enkelt skjebne og personlighet som de møter over bordet. Selv om de på papiret skal gjøre det. Det ville gitt et enormt behov for nye timer og ansatte i NAV, ut over de 19.000 som alt jobber der. Og det er svært forskjellig hva hver av oss trenger når vi kommer gjennom dørene hos NAV.  Det er mange som får god hjelp fra NAV, og kommer seg i gang igjen. Men mange får det slett ikke til å fungere. Det er bakgrunnen for at nye løsninger er så viktig å prøve ut. Vi trenger folk i arbeid, det gir best resultater for oss alle. Det haster nemlig for dem som er inne i NAV-systemet som brukere. Mange er historiene om hva som skjer med menneskers tankebaner og livsenergi når du blir avhengig av dagpenger, arbeidsavklaring eller andre godt mente ordninger. Det som forundrer meg er at det ikke tas større grep når nyskapende tilbud som Pøbelprosjektet dukker opp på NAV-arenaen. De har vist verdien av å...

Nyskapende sommer

Har du forsøkt å sette deg rett ned i sommer og bare gjøre ingenting? Uten å se deg om på hytta eller hjemme etter ting som bør gjøres og forbedres- nå som du har tid…? Jeg forsøkte… Jeg innså plutselig i sommervarmen at det kan være greit å prioritere båttur fremfor pussing og oljing av brygga. Og dra på fisketur fremfor å rydde enda mer småkratt. Helt uten innkjøp av små forbedringer klarte jeg meg ikke, men ved å tenke gjennom forbedringstrangen min sparte jeg iallfall familien for de heftigste utfallene mot en ektefelle som er langt flinkere enn meg til å være tilstede i nuet. Og det slo meg; – hvorfor er jeg ikke bedre på å være fornøyd med verden som den er? Det ville ha spart meg – og sikkert andre – for mange frustrasjoner… Sommerdepresjonen truet plutselig med å forstyrre idyllen av ro og fred på hytta! Så kom jeg på at jeg absolutt ikke er alene om å ville endre på ting hele tiden. I det truende skylaget inne i meg tittet plutselig solen frem. Tenk på hvor mange som bruker masse tid og krefter på virkelig store ting, som å redde verden? Og alle de som redder mindre deler av verden, gjerne svært...

« Previous Entries Next Entries »

Internetthjelp