– om nyskaping og sosiale entreprenører

Min bakgrunn

Kortversjonen

Jeg leter til daglig etter nyskapende sosiale resultater gjennom sosiale entreprenører hos Ferd. På fritiden er jeg fotballtrener for 10-åringen og litt over snittet interessert i politikk og Arbeiderpartiet. (Nylig avgått bydelsutvalgsrepresentant og vara til Bystyret/Finanskomiteen)

Bor på Ullern med to barn, mann og pus, med moder’n i andre etasje og en flott bonusdatter ute av redet – som nå har skaffet meg et bonusbarnebarn! Det røde huset rommer både akvarium med Chiklider, to katter, to kaniner og fem kull høner i hagen.

Arbeidserfaring

Utdannet meg som siviligeniør, men rakk kun et par år som ingeniør i Norges vassdrags- og energiverk før Arbeiderpartiets stortingsgruppe ble ny arbeidsgiver. Etter noen år med fritidsverv som BU-leder på Torshov valgte jeg bort rådgiverjobben på Stortinget og ble kommunikasjonsrådgiver i Burson-Marsteller. Først og fremst for å ha flere faglige ben å stå på enn kun politikken. Derfra gikk veien til Innovasjon Norge (den gang SND) i 1998, hvor jeg var en del av ledergruppen og jobbet med innovasjon, nyskaping, kommunikasjon og entreprenørskap i 11 år. Fikk der blant annet være med på TV2-serien Skaperen i to omganger som dommer. Utrolig spennende å reise Norge rundt på jakt etter nye ideer og oppfinnelser! Da Ferd og Johan H. Andresen ønsket å satse på sosiale entreprenører i 2009 kunne jeg ikke motstå fristelsen til å kominere engasjementet for entreprenørskap med interessen for de sosiale siden av samfunnet vårt. Er nå ansvarlig på sjette året for Ferd Sosiale Entreprenører. Mer om oss på www.ferd.no/fse

Politikken

Rundt middagsbordet var det alltid diskusjoner. Om det var to eller ti til bords, volumet skrudde seg opp etter hvert som prinsippene og politikken kom på bordet. Min flotte stefar hadde arbeiderbevegelsen i blodet og enorme kunnskaper å øse av, fra møter med mennesker, aviser og bokhyller fra gulv til tak. Moren min satte “rønnerne” sine foran det meste, som sosiallærer gjennom mange år på ungdomsskolen i blokkbyen vår. Det var ikke få skjebner jeg fikk ta del i opp igjennom, beskrevet med kjærlighet og engasjement. Hos dem begge var det en grunnleggende tanke at alle mennesker skal ha rettigheter og muligheter, og at urettferdighet må bekjempes. De var aldri opptatt av materielle goder, men fascinert av ny teknologi. Ikke sjelden kom stefaren min sent hjem som vanlig, og hadde med seg noe han hadde fått som gave i stedet for betaling for advokattimene sine. Et kaffeservise i østlig stil, gullbelagt og gyselig – eller andre nokså ubrukelige ting :)

De sendte videre noen grunnleggende holdninger jeg ønsker å bringe med meg: Alle mennesker kommer til verden med mange evner, men med svært forskjellige muligheter til å utvikle seg. De av oss som er heldige nok til å ha det godt har et ansvar for å gjøre livet bedre for andre som ikke var så heldige. Ikke av veldedighet, men fordi det er rett og rimelig.

For meg ble valget enkelt da studiene var ferdige, jeg ble politisk aktiv. Lokalt i bydelen og i Oslo. Og det måtte bli Arbeiderpartiet, med den enorme respekten jeg har for kampen arbeiderbevegelsen har kjempet for å gjøre Norge til et såpass rettferdig og likestilt land som vi er. Likestilling betyr ikke at vi er eller skal være like på tvers av kjønn og lønn, men at vi skal ha de samme muligheter for å utvikle oss. Og jeg har erfart engasjerte partikollegaer med ambisjoner om fortsatt å skape økt rettferdighet, både i eget land og i verden. Den drivkraften blir dynamitt når vi klarer å kombinere den med den realismen og pragmatismen som fagforeningskjempene tok med seg fra fabrikken og inn i styrerommene. Vi må klare å bruke kraften i det vi har, i maktstrukturene og samfunnet generelt – samtidig som vi beholder perspektivet fra de som står nederst ved bordet. Det er langt færre i dag enn da Arbeiderpartiet ble født, men bordet bør bli stadig kortere! Og disse gode kreftene er på mitt parti. (- så får jeg heller protestere på enkeltsakene hvor vedtakene ikke ble som jeg ville :)

Kampsaker

Mine kampsaker er å legge til rette for nye tanker, både i det offentlige og private. Det betyr å gjøre entreprenører til helter, og tillate folk å gjøre feil i jakten på bedre løsninger. Løsninger som kan gjøre hverdagen bedre for flere, ikke minst de som har lite å stille opp med. Utfordrende områder er å gi utsatte grupper en stemme og et bedre liv, samt bedre hjelp til mennesker som er psykisk sårbare – også de som sliter med rus.

Internetthjelp