– om nyskaping og sosiale entreprenører

Tøffe tider trenger sosiale investorer

Jeg har vært på årets samling for investorer i sosial effekt; årsmøtet i EVPA (European Venture Philanthropy Association). Der var stemningen tydelig preget av tøffere tider i Europa. Bakteppet for diskusjonene var den krevende håndteringen av strømmen av flyktninger og mengden arbeidsløs ungdom. Flere av de sosiale investorene opplever nå at de blir forsvinnende små i det store havet av trengende mennesker. Og stadig flere ser at de må få til prosjekter i samarbeid med myndighetene for virkelig å skape store løsninger. Mange var nysgjerrige på hvordan annerledeslandet Norge har det midt oppe i alt dette. Og om lavere oljepriser var nok til å rokke oss i båten. Mitt svar er som før at i forhold til andre land kan vi ikke klage, men samtidig har vi faktisk de samme utfordringene – bare i mindre skala og i mer begrensede områder av landet. Vår utfordring er at også her hjemme øker de…

Våre sosiale entreprenører har løsninger som også hadde gjort nytte i andre land. Det er tydelig. Men å skalere gode løsninger er tungt, det dreide mange av diskusjonene seg rundt. Det er ikke bare i Norge at nye og bedre løsninger ikke nødvendigvis blir tatt imot med åpne armer. Her hjemme sliter sosiale entreprenører med å få politikere og ansatte i kommunene til å se og bruke de viktige resultatene de skaper. Hvordan skal vi få flere til å ta i bruk løsningene som allerede er her? Vi savner beslutningstagere som våger å se utover kommunegrensene, og som tar i bruk konsepter som allerede kan vise til gode sosiale resultater.

Mange av de mer filantropiske investorene, de med mange penger og mange prosjekter, jobber mye opp mot myndighetene for å øke deres evne til innovasjon og spredning av nye metoder. Dette er helt tydelig en felles utfordring i den europeiske velferdsstaten. EU har ambisjoner rundt det å bruke sosiale selskaper og sosiale entreprenører, og regelverket for anbud og innkjøp innrettes nå så det blir tydeligere at det er rom for nyskaping. Men det er medlemsstatenes eget ansvar å faktisk bruke mulighetene, som det ble sagt fra den svenske EU-representanten. Myndighetene må faktisk ikke bruke anbud til sosiale innkjøp…. Visste dere det? Veldig ofte er det hvordan vi er vant til å gjøre ting som styrer innkjøpene og ikke hvilke muligheter som finnes.Katinka_Venedig

Norge og Skandinavia har kommet sent i gang med innsatsen for sosialt entreprenørskap, men det skjer mye spennende i regionen vår. Både ute i kommunene og blant selvstendige sosiale entreprenører. Vi er imidlertid avhengig av å få departementer, etater og kommuner mer på banen hvis dette skal gi de resultatene som samfunnets utfordringer fortjener. I den Europeiske situasjonen er det tydelig at de landene hvor det kommer opp tydelige «Champions» for sosial innovasjon og entreprenørskap både hos myndighetene, i akademia og blant finansinstitusjonene så skjer det spennende ting. Portugal er ett eksempel hvor de nå skaper et spennende laboratorium for sosial innovasjon med politisk forankring og akademia tungt inne. Hvem ser seg selv som de nye ideenes forkjempere?

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner lovet i høst en kokebok for kommunene i sosialt entreprenørskap, og det arbeidet er nå i gang. Vi trenger flere slike tiltak som viser nye veier og sier tydelig fra at det er lov å prøve – og aller helst at det faktisk IKKE er lov å la det være… Tunge problemer fortjener at du ser etter nye forsøk, tester ut gærne ideer og tar plagsomme entreprenører med i diskusjonene. Lurer du på hvordan, så spør. Ferd SE eller andre.

Alle medmennesker rundt oss som i dag ikke får brukt sine ressurser fortjener at vi er langsiktig utålmodige på deres vegne. Og strengt tatt har vi ikke råd til noe annet. Klar, ferdig, LØP og kjøp løsninger!

Katinka

       

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Internetthjelp