– om nyskaping og sosiale entreprenører

Unge Proffer skaper endring

Helt fremme på scenekanten sto den vevre jenta i en lys og florlett kjole. Hun hadde langt mørkt hår og store, våkne øyne. Vakker og med en intens tilstedeværelse. Sårbarheten i stemmen gjorde at vi alle følte oss dratt inn i hennes verden. «Jeg mente aldri å rasere det rommet!» Utsagnet hennes rev med et skarpt «ritsj» bort hele eventyrsløret. Hun traff meg helt innerst i hjertet. Jeg tittet meg rundt og så at jeg ikke var alene. Vi var mange som kjente gåsehuden komme. Jenta som åpnet hjertene våre den dagen var en av flere Barnevernsproffer på scenen. Dette er en gruppe unge mennesker med tøffe historier. Noen sto på scenen for første gang, andre har gjort det mange ganger før. De forteller alle om en oppvekst med erfaringer ingen vil ha. De formidler sin historie, og sin felles opplevelse av hvordan det er å bli utsatt for hjelp. Om hjelpen som ikke alltid hjelper, men kan gjøre vondt verre.

Hjelp…  Hjelpen fra storsamfunnet, som gjerne vil gi utsatte barn og unge et bedre liv. Men det er fort gjort å ikke virkelig hjelpe. Det klarer disse unge å vise oss med få og brutalt ærlige utsagn. «Vi trenger aller mest kjærlighet, kan dere gi oss det?».  «Jeg fikk ikke treffe lillesøsteren min igjen», «Jeg trenger at akkurat DU bryr deg og tør å spørre om det som plager meg aller mest.» Historiene deres er vitnesbyrd om hvordan vi voksne kan bomme på målet. Hvordan vi kan glemme å stille oss selv og dem vi vil hjelpe det aller viktigste spørsmålet; – om det vi gjør faktisk hjelper…?

Det måtte en uredd og utrolig sta sosial entreprenør til for å starte den løfterike reisen det norske barnevernet nå har startet sammen med disse unge Proffene. Grunnleggeren av Forandringsfabrikken, Marit Sanner og hennes gode team, ofrer nattesøvn og timer langt utover det de fleste av oss ville klare. Det gjør de for  å få frem den kunnskapen som alt for ofte blir liggende skjult hos ungdom i hjelpesystemene. Resultatet er hundrevis av Proffer som nå reiser landet rundt, og hjelper oss med å se, forstå og føle på behovet for å utvikle kjernen i hjelpesystemene; de gode menneskene som jobber der! Både innen psykiatri og skole.

Dette er jobben min.  Å finne mennesker med viktige nye ideer, som Marit, og gi henne støtte gjennom Ferd, bedriften jeg jobber i. Jeg kjenner meg utrolig heldig som gjennom våre sosiale entreprenører får møte disse unge menneskene, får lære av dem hva som er viktig og hvor verdifulle hvert eneste lite menneske er. Uansett hvor mye de banner og slår, ødelegger og mobber – SE dem! Ta tak i dem og tør å spørre (uten å dømme) hvorfor de gjør det.mitt-liv-logo-237x120

Bak hver eneste bølle finnes en historie og en sårbarhet. Vi VET det, men vi skygger unna smerten og innsatsen. Tenk hva vi kunne vært spart for dersom samfunnet vårt klarte å SE disse små menneskene før skolealder, og lot dem treffe voksne som dem fra Forandringsfabrikken eller barnevernsansatte som tør å møte barna med kjærlighet og varme. Som ser dem og bryr seg, og TØR å få ærlige svar. For svarene deres gir både smerte og ansvar. Ansvar for å følge opp videre og sikre dette unge mennesket et liv med kjærlighet og trygghet.

Tusenvis av barn og unge rundt i landet vårt lever i dag under forhold som vi vet ødelegger livskvaliteten deres, både i dag og videre i livet. De vil bli flittige brukere av helsevesen, psykiatri og trygdesystem. Vi bør alle kjenne et ansvar for dette. Fakta er at de fleste av disse små menneskene kunne samfunnet ordnet opp for, hvis vi virkelig ønsket å finne dem og hjelpe dem. Men det koster tid og penger – i tillegg til vilje til å tenke nytt. Økonomisk lønner det seg for samfunnet å finne dem og hjelpe dem, det finnes det mye dokumentasjon på. Så hvorfor bruker vi så utrolig mye penger på ting som ikke hjelper?

Jeg har tro på at noe er i ferd med å endre seg nå. Gjennom prosjektet Mitt Liv tar stadig flere norske kommuner tak i utfordringen og gjør spenstige endringer i sitt eget barnevern. De driver et nyskapingsarbeid som vil redde liv og skjebner, og det er de ansatte selv som tar tak og skaper endringene. Dette er måten god effekt kan skapes i velferdsamfunnet vårt, ved at de som er satt til å hjelpe lytter til dem som vet hva de trenger for å hjelpe seg selv. Jeg følger spent med på Forandringsfabrikken og Barnevernet, og bøyer meg i støvet for den innsatsen de unge Proffene gjør for å skape nettopp endringene de selv hadde trengt.

Takk for at dere tør å formidle – og for at dere møter Barnevernet med en respekt og varme som åpner hjerter og ører og skaper historie!

       

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Internetthjelp