– om nyskaping og sosiale entreprenører

Løft de unge – så løfter unge utviklingen

Ordførere og bydelsledere landet rundt kan skape sterkere lokale løft ved å samarbeide tettere med lokale ildsjeler og bruke endringskraften hos de unge.

Nylig var jeg på konferanse om områdeløft, hvor staten ved Husbanken og kommuner sammen går løs på geografiske områder som trenger et løft. Med løft mener de slik jeg forstår det å heve områdets kvaliteter og skape økt trivsel. Og det ble påpekt at dette enklest kan gjøres ved fysisk opprustning av uteområdene. Jeg fikk selv være med på et slikt løft som leder av bydelsutvalget på Torshov, da staten lot oss bruke 100 millioner ekstra hvert år på Oslo Indre Øst. Gjennom dette fikk vi oppgradert både bygninger og området langs Akerselva betydelig, og gjorde samtidig store investeringer i aktiviteter for barn og unge vi ellers ikke hadde hatt råd til.

Det første som slo meg disse dagene var at det er gjort utrolig mange viktige investeringer i Groruddalen de siste årene, med flotte resultater få av oss andre i Oslo har fått med seg. Vi fikk innblikk i en enorm stolthet lokalt på Ammerud, Stovner og de andre lokalmiljøene, som sjelden slipper gjennom i media. Der selger ofte konflikter og problemer bedre.

Det andre var at jeg ble overrasket over hvor lite tyngde det var rundt måling av sosiale resultater av innsatsen. Jeg hadde forventet en analyse av elementer som trivsel, sosiale utfordringer og sosioøkonomisk status for beboerne i områdene, målt før, underveis og etter tiltakene og med ambisjoner for hva et områdeløft kan og ikke kan bidra til. Her var det tydelig at arbeidet kun er i startgropa. Det jobbes mye internasjonalt rundt måling av sosiale resultater, og det er krevende men viktig. Lokale politikere og andre involverte i fremtidige områdeløft bør engasjere seg og tydeliggjøre sosiale mål og hva man ønsker å oppnå før tiltakene prioriteres. Den rette balansen mellom fysiske og sosiale tiltak er ikke gitt.

Det tredje er at når man bestemmer seg for å løfte et geografisk område er det ofte fordi det er nedslitt, og har vært det en god stund. Da kan vi regne med at stedet har fått et omdømme som også er slitt, noe som igjen påvirker stoltheten lokalt. Her må man få på plass et mer offensivt holdningsarbeid enn det som ble presentert. Det ligger store muligheter i å engasjere blant annet de lokale ungdomsrådene, hvor fremtidens holdninger skapes. Sammen med dem kan dere få frem alt det positive som skjer underveis i et områdeløft, og de styrkene lokalmiljøet har. Det snakkes mye om lokal forankring, men det påpekes også som svært vanskelig. Løsningene for lokal forankring både før, under og etter prosessen var ikke overbevisende. Tar det offentlige virkelig inn over seg at lokalmiljøene sitter på de beste svarene selv? Og at tilsynelatende svake lokalmiljøer også rommer mennesker med mye ressurser. Kanskje ikke de ressursene vi er vant til å måle og bruke, men kunnskap og styrke som kan utløses. For å utløse disse ressursene må det imidlertid nyere metoder til enn telefonintervjuer og offentlig ansatte på lokale bydelskontorer.IMG_4697

Jeg har de siste månedene blitt kjent med nok en spennende sosial entreprenør, Begeistringsetaten, etablert av Rikke Soligard. Begeistringsetaten bruker lokalmiljøet til å identifisere og realisere viktige og synlige forbedringer i lokalsamfunnet. Ofte helt uten de store investeringene. Det denne sosiale entreprenøren får til (foreløpig i Ski og Ås) er å utløse det behovet som ligger i oss alle for å kunne være stolt av hjemstedet vårt og tro på at det har fremtiden foran seg. Og da må vi kjenne på at det er VI som skaper lokalmiljøet og kan velge å gjøre det enda bedre. Eller verre. Jeg håper vi ser lokale Begeistringsetater rundt i hele landet de neste årene.

Opprustning av uteområder må derfor henge mye bedre sammen med en innsats for å bygge fremtiden for området. Først og fremst gjennom offensive tiltak for å utvikle trygge barn og unge, som skal skape områdets fremtid. I dag er det for enkelt for de unge å velge å stå utenfor, det gjøres for lite for de som ikke trives i skoleløpet og de som skaper utrygghet rundt seg. Sosiale entreprenører som Pøbelprosjektet, Lyk-z, Abildsø Gård og Kjør For livet viser at det ikke trenger å være slik, hvis samfunnet bare tør å satse på de nye løsningene som tar utgangspunkt i de unges behov.

Hvilken bydel eller kommune er offensive nok til å bestemme seg for å kartlegge ALLE sine unge uten skole- eller jobbtilknytning og gi dem et alternativt tilbud? De hadde garantert spart tid og penger for Barnevernet, NAV og politiet over de neste ti årene. Vi har gjennom VISTA Analyse kartlagt effekten av virksomheten til våre sosiale entreprenører, og det viser svært tydelig at denne type investeringer er god samfunnsøkonomi. Men da må det samarbeides om andre budsjetter enn de som i det daglige er alt for oppdelt og kortsiktige.

Jeg ønsker meg et samfunn der vi løfter unge ressurser fra kjellerstuer, gatehjørner og depresjoner og inviterer dem til å være med å bygge både land og lokalmiljø. Hvem tar utfordringen?

(Vil du se foredraget jeg holdt om sosialt entreprenørskap og områdeløft er det her, 20 min)

       

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Internetthjelp