– om nyskaping og sosiale entreprenører

Sykt godt nytt stoppeår!

Da vi slukket lyset på kontoret før jul var innboksen på mailen min sterkt preget av julens farge – rødt. Ferie kjente kroppen min var nødvendig, og jeg druknet meg i familieselskaper og hjemmekos. Været var strålende for innendørs spill, filmer og bøker. Kveldene gikk raskt, og jobbmail var ikke det første jeg koste meg med. Av og til må man bare prioritere hardt, og legge jobben vekk. Til og med sosiale medier og nettbrett.

Ambisjonen inn i ferietid var som alltid å finne tid til å bevege seg, kanskje til og med trene litt. Men jeg vet nå at trening ikke alltid er svaret, som man kan få inntrykk av gjennom media. En bekjent møtte veggen på vårparten og en cafeprat i høst med henne var lærerikt. Visste dere at det å trene slett ikke trenger å være noen redningsplanke for å tåle enda mer innsats, slik mange av oss tror? Når vi stresser på trening og ikke har ro på oss til å restituere kroppen i etterkant, kan vi tvert imot forverre tilstanden.

Hvordan man best skal passe på helse og humør er et stadig tilbakevendende tema blant mine venner. Foruroligende ofte er det en eller annen som sukker om totalt manglende følelse av kontroll – og ønske om redusert arbeidstid, å skifte beite helt eller rett og slett si opp. Ikke fordi de ikke elsker jobben sin, men fordi den spiser dem opp. Og det er så fort gjort. Hvor mange mail mottar du hver dag? Og hvor mange dager slår du av maskinen og tenker ”hva gjorde jeg egentlig i dag”? Fordi alle timene gikk med til å svare på innkommen e-post eller være på møter av uklar verdi – og alle de tingene du egentlig ville ha gjort ligger fortsatt der. Og hvor mange ganger i uken sier sjefen din eller kollegaer at du gjør en utrolig viktig jobb? Sikkert alt for sjelden. En jobb få andre ville gjort like bra. Fordi de som sukker engasjerer seg og forlanger kvalitet fra seg selv.

Skulptur i solDette tenkte jeg på i julen, og kjente at vi ikke må la oss tidsklemme ut av utrolig viktige og givende jobber. For det som sliter er ikke bare jobb, det er kombinasjonen ved også å være verdens beste mamma eller pappa og en passe god kjæreste. Og alle de bildene vi skaper om hva det innebærer. Og de bildene lager vi selv! Vi bør lage oss noen andre. Tenk at noen faktisk tror at barnehagebarn blir lykkeligere av merkeklær… Og tenk at jeg bare ser på alt som burde vært gjort hjemme, i stedet for på alt vi faktisk gjør.

Da diskusjonen om glasstak for damer kom opp for n´te gang var nyåret godt i gang.  Og jeg som vanligvis elsker å mene masse om kvinner og arbeidsliv, jeg satt med kald klut i hånden og tørket engstelig en feberhet og rødflammet barnepanne i flere dager. Og brød meg ikke en dritt om taket eller samfunnsdebatten. Og hvis jeg akkurat den dagen burde ha vært på jobb for å bryte gjennom taket, så hadde det vært uvesentlig om det var av luft, glass eller betong. For jeg var ikke der. Betyr det at jeg ikke har det som skal til, ikke er villig til å ofre det nødvendige? Kanskje. Eller jeg ser akkurat hvor de viktigste verdiene for meg ligger, og ofrer det jeg må. Og der vil vi alle sammen vurdere forskjellig. Både kvinner og menn.

Hittil har filosoferingen gjort at nyttårsforsettet er å glede meg mer. Flere vennetreff og opplevelser med ungdommene de sosiale entreprenørene våre jobber for – resultater som gir meg energi og glede. Og jeg skal starte en moderne syklubb; ”Stoppeklubben”. Der skal vi stoppe hverandres bilder av alt som burde vært og lage nye bilder av alt som er. Som at en lang rød innboks betyr at vi er kjempepopulære!!  Ønsker alle et strålende godt nytt år med mange nye bilder og gode stopp  :)

       

4 Responses to “Sykt godt nytt stoppeår!”

  1. Rutt Siri sier:

    Hmmm, viktige tanker som fikk meg til å reflektere…Takk for inspirasjonen.

  2. Efwa sier:

    «Stoppeklubben» er utrolig kul idé! Herlig, og frigjørende å lese bloggen din. Du inspirerer til å glede meg mer og nyte av alt det fine som skjer også i en hektisk hverdag – akkurat som en løvetann kan sprenge seg fram i asfalten på våren (ja, jeg synes de er fine :)

  3. Katinka sier:

    Takk Efwa, Jeg liker også svært godt Løvetann gjennom asfalt, det er et sterkt symbol på at innsats og håp nytter. Skal ta med meg det – og har heldivis en levende løbvetann hjemme som sier fra når hun synes mamma er i ferd med å la asfalten drukne seg :-)

  4. Elequently stated Katinka! Keep fighting the Good Fight and remember that the «gatekeeper» of the glass ceiling has a mom too! ;o)

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Internetthjelp