– om nyskaping og sosiale entreprenører

Ledig ledertrøye for nyskapende velferd...

Velferdsstaten er under press, og hvis vi blir sittende stille og kjenne på presset stort lenger vil luften sive sakte ut. Det finnes nyskapende løsninger som svarer på noe av presset, og leverer en positiv effekt som velferdsstaten trenger. Men alt for ofte opplever vi at disse gode løsningene ikke får slippe til. Vi opplever systemer som jobber mot, ikke for, samskapingen som trengs for å treffe utfordringene best og mest effektivt. Hvem tar ledertrøya i innsatsen for å skape en høyst nødvendig innovativ kultur i velferdsstaten?   Idealistisk nyskaping for skuffen? Det skjer utrolig mye bra nyskaping rundt i norske kommuner som vi aldri hører om. Jeg har fått oppleve dem gjennom Innovasjon Norge i mer enn ti år og deretter de siste seks årene i arbeid med sosiale entreprenører hos Ferd. Stadig blir jeg minnet på at Norge har en styrke i høyt utdannede offentlig ansatte med idealistiske holdninger og et ønske om å utgjøre en forskjell. Men vi sliter allikevel med å få til ønskede og nødvendige endringer i «systemene» ut fra behov i befolkningen. Utallige «pilot-prosjekter» som tester ut nye måter å gjøre ting på har sett dagens lys, for deretter å bli lagt i skuffen etter et par år fordi det ikke kunne finansieres...

EVPA om fremtid og nåtid

Da er årets samling i Venezia for europeiske ledere innen Venture Filantropi-området over og jeg er på flyet hjemover. Det er tid for refleksjon. Vi bruker alltid tid på å diskutere hvor vi og bransjen er på vei, med relativt få mennesker fra en sektor som enda er fersk. I år er det ti år siden EVPA (European Venture Philatrophy Association) ble startet av en håndfull menn med investorbakgrunn, fra UK, Frankrike, og Italia. Tanken var å få flere til å se at man kan skape sosiale forbedringer og få flere penger inn i det sosiale markedet ved å bruke finansielle verktøy og metoder mer kjent fra forretningsutvikling. Dette er krevende inn mot et marked som tidligere var forbeholdt ideelle organisasjoner og stiftelser, som først og fremst har forholdt seg til å gi og motta tilskudd. Den store tanken bak EVPA er fortsatt å vise at ved å investere både tid og penger mer forretningsmessig, vil vi tiltrekke stadig flere aktører med penger til disse områdene, ut over de tradisjonelle tilskuddsgiverne. Det store forbildet er mikrofinans, hvor man etter mange års prøving og feiling fant økonomiske konstruksjoner som gjorde at området ble attraktivt selv for vanlige investorer. Det har gjort at mengden penger som blir tilgjengelige for mennesker nederst...

Unge Proffer skaper endring

Helt fremme på scenekanten sto den vevre jenta i en lys og florlett kjole. Hun hadde langt mørkt hår og store, våkne øyne. Vakker og med en intens tilstedeværelse. Sårbarheten i stemmen gjorde at vi alle følte oss dratt inn i hennes verden. «Jeg mente aldri å rasere det rommet!» Utsagnet hennes rev med et skarpt «ritsj» bort hele eventyrsløret. Hun traff meg helt innerst i hjertet. Jeg tittet meg rundt og så at jeg ikke var alene. Vi var mange som kjente gåsehuden komme. Jenta som åpnet hjertene våre den dagen var en av flere Barnevernsproffer på scenen. Dette er en gruppe unge mennesker med tøffe historier. Noen sto på scenen for første gang, andre har gjort det mange ganger før. De forteller alle om en oppvekst med erfaringer ingen vil ha. De formidler sin historie, og sin felles opplevelse av hvordan det er å bli utsatt for hjelp. Om hjelpen som ikke alltid hjelper, men kan gjøre vondt verre. Hjelp…  Hjelpen fra storsamfunnet, som gjerne vil gi utsatte barn og unge et bedre liv. Men det er fort gjort å ikke virkelig hjelpe. Det klarer disse unge å vise oss med få og brutalt ærlige utsagn. «Vi trenger aller mest kjærlighet, kan dere gi oss det?».  «Jeg...

Løft de unge – så løfter unge utviklingen...

Ordførere og bydelsledere landet rundt kan skape sterkere lokale løft ved å samarbeide tettere med lokale ildsjeler og bruke endringskraften hos de unge. Nylig var jeg på konferanse om områdeløft, hvor staten ved Husbanken og kommuner sammen går løs på geografiske områder som trenger et løft. Med løft mener de slik jeg forstår det å heve områdets kvaliteter og skape økt trivsel. Og det ble påpekt at dette enklest kan gjøres ved fysisk opprustning av uteområdene. Jeg fikk selv være med på et slikt løft som leder av bydelsutvalget på Torshov, da staten lot oss bruke 100 millioner ekstra hvert år på Oslo Indre Øst. Gjennom dette fikk vi oppgradert både bygninger og området langs Akerselva betydelig, og gjorde samtidig store investeringer i aktiviteter for barn og unge vi ellers ikke hadde hatt råd til. Det første som slo meg disse dagene var at det er gjort utrolig mange viktige investeringer i Groruddalen de siste årene, med flotte resultater få av oss andre i Oslo har fått med seg. Vi fikk innblikk i en enorm stolthet lokalt på Ammerud, Stovner og de andre lokalmiljøene, som sjelden slipper gjennom i media. Der selger ofte konflikter og problemer bedre. Det andre var at jeg ble overrasket over hvor lite tyngde det...

Glede på batteriet -når du brenner

Plutselig bare var den der. Lykkefølelsen. Etter måneder med fravær, og uker med gråvær på innsiden. Gleden bare pipler frem og fyller meg! Livet er lyst og mulighetene mange, smilet sitter på leppene og spretter over til de jeg møter. Hvor kom denne gleden fra sånn helt plutselig?? Ikke at alt har vært mørkt, med barn i huset er det kjærlighet og humør å bli utsatt for stadig vekk. Men den grundige gleden som fyller hele kroppen, på langs og på tvers, den har vært en sjelden gjest siden i høst. Hvordan ble det sånn? Jeg har så mange muligheter. Så mange ting jeg gjerne vil få til og så mange liv jeg gjerne vil putte inn i det ene, lille livet jeg har. Viktige ting skal gjennomføres på jobb, og mange fantastiske mennesker skal følges opp og gjerne gis enda større muligheter. Fordi det er viktig, og skaper resultater som bringer verden fremover. Da er det bare å henge i stroppen og få mest mulig ut av timene. Så lenge man elsker jobben sin kan man tåle det meste, har jeg hørt. Tiden utenom jobb bør fylles med gode ting og opplevelser. I stedet brakte høsten ufred og konflikt. Ikke i kjernefamilien, men i de ytre baner, nært nok til å...

Pensjonsfond inn i sosiale investeringer?...

Forandringen kommer, men den kommer langsomt – det er min oppsummering fra årets europeiske konferanse om sosiale investeringer, EVPA 2013. – Dere er små og uvesentlige, lød hilsenen til konferansens deltakere fra en styreleder for et stort sveitsisk pensjonsfond. Er vi det? Ja, i forhold til det tradisjonelle investormarkedet. Men; vi er mange – vi er svært avgjørende for mange menneskeskjebner – og vi vokser! Dette var den største konferansen i EVPAs historie, med 520 påmeldte og full sal i Geneve. Forsamlingen var svært sammensatt, med sosiale entreprenører, studenter og professorer, men aller mest sosiale investorer i mange fasonger. Store og små stiftelser og fond om hverandre, etablert av kommersielle selskaper eller familieformuer, og operert av investorer med bakgrunn fra ventureselskaper eller filantropisk virksomhet (les: rike mennesker som gir av sin rikdom til en god sak). De investerer i Afrika, Asia, hjemmemarkedet eller overalt der de finner de rette prosjektene. Strategiene er mange. Noen krever at investeringen selv skal gå med overskudd, som hos oss i Ferd SE. Andre invester for kun sosiale resultater, og stadig flere sier «social first» men krever deretter også en viss økonomisk avkastning på sin investering. Du finner dem i mange fasonger. Diskusjonene går høyt rundt hvorvidt det sosiale målet er forenelig med det...

« Previous Entries

Internetthjelp